Byggematerialer og overflater

 Leiregrunn

Leiregrunn

 
 

Lokale materialer og gamle byggeteknikker - på en ny måte? Nedenfor finner du korte notater og epistler hvor jeg diskuterer materialerbruk- og hvordan vi bygger i NORGE i dag - knyttet opp mot erfaringer fra Årstidshus-prosjektet. Dette er work in progress- skisser til innspill, forelesninger og samarbeid rundt tekster som vil kunne utvikles over tid.

 


LØNNSOMME KORTSLUTNINGER

Gjennom dette prosjektet har vi forsøkt å utfordre noen av de rådende kortslutninger i bygge-industrien. Som vi ser. Å bygge er ressurskrevende, og i høy grad en aktivitet som er effektivisert fram. Et bygg måles av majoriteten av bransjen etter inntjening, ikke etter arkitektonisk kvalitet. Arkitektonisk kvalitet, gode rom og varige og gode materialer rasjonaliseres bort og gjøres til et minimum for å oppnå maksimal profitt. Selvsagt. Kortreiste materialer og mer tidkrevende kunnskap og teknikker blir effektivt valgt bort. Og kan i verste fall forsvinne til fordel for lite bærekraftige, men billigere, ofte langreiste og dessverre gjerne lite holdbare alternativ. Dessuten planlegges ofte alt for spesialiserte bygg. Spesialiserte rom, for begrenset bruk i en begrenset tidsrom, favoriseres framfor mer generelle rom. Bygg hvor rom har en viss størrelse og en gjennomtenkt konstruksjon, kan endre bruk over tid. De kan få nye aktiviteter. De er mer levedyktige. Dette er noe vi både må og kan gjøre noe med.

I tillegg til å utvikle gode regler, må vi lage og fremme gode eksempler på alternative løsninger. Løsninger som både konkretiserer, og kan inspirere.


MATERIALER VI HAR BENYTTET I Årstids-BYGGET

Vi har valgt å bruke solide, holdbare og gjenbrukbare materialer så langt det har latt seg gjøre. Tre er brukt i mange varianter. Fra cellulose-isolasjon som er blåst inn i veggen, til forkullet utvendig panel av fjellfuru. I istedenfor dampsperre er to lag med fastskrudde kryssfiner-plater, utlektet med et lag 5 cm hamp-isolasjonsmatter i mellom.  Det er kryssfiner av bjørk på alle innvendige veggflater. Disse er ubehandlet, eller overflatebehandlet med olje/voks med litt kvitt pigment. Alle tregulv er heltre furu eller eik i staver.

En stor innvendig vegg deler bygget i to temperatursoner. Denne bærer mønet og er murt opp av lettklinkter (uisolert Leca-blokk). Denne er pusset med leire direkte fra tomta. Leirepussen er blandet med sand og armering som hamp og cellulose fra isolasjonsmaterialene. Leirepuss tørker, den herder ikke som sement. Den kan bankes av, eller også vannes og endre uttrykk på overflaten. Når du er arkitekt og i tillegg din din egen byggherre, så tar du mye lettere sjanser og benytter anledningen til å forske gjennom det du byggerLeirepussen har gode termiske egenskaper i samspill med et trehus; i motsetning til trematerialet er den treg å varme opp, og langsom til å gi fra seg varme. Disse gode termiske egenskapene hos leirepussen er med å regulere temperaturen i buffersonen i løpet av døgnet. To ulike limtre-konstruksjoner er festet til denne massive lettklinker-veggen i midten. Den passivt oppvarmede sonen er bygd med limtre av gran og kledd med to-lags glass i sortlakkerte aluminiumsprofiler. Gulvet her forsetter som terrasse utenfor. Tregulvet i andre etasje «flyter» med luft-spalter på alle sider, og du går over en åpen tre-rist parallelt med trappen, hvor luft får strømme fritt oppover. 

Vi har unngått kompositt og plast i så stor grad som hensiktsmessig og mulig i dette prosjektet. Det er heller ingen gipsplater. Alle bygningsdeler i tre-bygget er diffusjons-åpne. 

Eneboligen er konstruert med plasstøpt betong i sokkel. Betong-fundamentet er en hel etasje. Gulv i sokkel og aktivt oppvarmet sone i første etasje er oljetbehandlet avrettingsmasse. Alle tre bad har marokkanske betong-flis og/eller enkle, nederlandske keramiske flis. Flis fra steder vi har bodd som studenter. Dører i første etasje er tilpasset takhøyden, mens resten av dørene er gjenbruk fra kontorbygg, funnet på Finn.no. Alle møbler er original snekret i kryssfiner, mdf, heltre eik eller bjørk, eller funnet på samme sted.


What happened to the clay industry? Using local clay is uncommon in Norwegian housing and our use of clay rendering is also very rare in Scandinavia. All the industry for making bricks sadly is sold out. The last factory, Bratsberg Tegl, closed in 2014. The cement-industry rules. Clay is forgotten as a potential building material, although Trondheim and Norway is full of clay. It is seen more as a big problem, giving too much weight on the sites. All because of the quick-clay-layer under-ground nearly everywhere, threatening the city of Trondheim several meters under the surface.

Using an old and nearly forgotten technique may seem sentimental or even trendy in a niche-way. The interesting thing to experience: how much resistance it is, in ourselves, doing something different. How to do it? Where to find all you need for the clay-mix? How much do we need? Will it work? What will it look like? When you figure it out, it is surprisingly easy. And surprisingly heavy. And surprisingly fun. And it becomes surprisingly beautiful in a Japanese Wabi Sabi way. Perfect..

 

 To arkitektstudenter ved NTNU brant sin egen tegl i 2016, to år etter at siste teglverk i Norge er lagt ned.Se egen pdf fra prosjektet over av Anders Gunleiksrud og Sebastian Østlie på:  http://www.byggutengrenser.no/aktuelt/15/09/17/mur-og-betongdag-ntnu-2015

To arkitektstudenter ved NTNU brant sin egen tegl i 2016, to år etter at siste teglverk i Norge er lagt ned.Se egen pdf fra prosjektet over av Anders Gunleiksrud og Sebastian Østlie på: http://www.byggutengrenser.no/aktuelt/15/09/17/mur-og-betongdag-ntnu-2015

C_trøndertegl.jpg

MATERIALBRUK OG HOLDNINGER

I de fleste nye leiligheter har det jeg kaller effektiv og billig luksus-finish. «Silikon i leppene». Innsiden av den moderne norske leiligheten består av gipsplater, tapetsert. Plastikk-malte flater. Tapeter som er fotografier av røffe betongvegger, bilder av trepanel eller tegl. Både innenfor og utenfor er det brukt «renholdsvennlige og bestandige materialer» som er kompositter, laminater, miks av flere materialer, som må byttes ut etter bare 15 år fordi de ikke slites vakkert, men brekker, krakelerer og knekker.

Hva om du velger å bruke solide, holdbare og gjenbrukbare materialer? Tre, stein, ... Assosiert av forrige generasjon som arbeidskrevende, slitsomme, tungvindte, billige, nostalgiske, hardt liv, det kjedelige og triste. De «gamle» materialene. Materialer som gir et overraskende vennlig møte mot hånden. Mot huden. Assosiert av oss som skjønne, vakre, med spor fra verktøy, hender, viljer, før oss. Materialer som gjør at kroppen kan puste, og ikke oppleves klam, som om du er inne i en plastbøtte eller en bil, når motoren og vifter er slått av. Hvordan kan vi bruke disse lokalt tilgjengelige material, i større grad enn det som skjer i konvensjonelt byggeri i dag?

Småskala-utvikleren. Som tester på kanten av det som er mulig. Forsker på arkitektonisk form og materialers uttrykk. Kanskje kan du finne og vise muligheter. Som siden kan brukes i større skala. Til glede for fler. Ikke bare for "de nakne heimene" til arkitektene, kun materialitet i fokus, skjønnheten i det enkle, de naturlige materialene. Nå er ikke dette det billige og enkle lenger heller. Nå er dette luksus, dyrt å skaffe, vanskelig i det hele tatt å finne. Enda dyrere å få laget. Selvmotsigende nok, i et holdbart bærekraft fremtids-opptatt samfunn som vårt?


 

THE SMALL FIRE

Fasaden, den forkulla fasaden, har blitt vår venn, vår SLOW TIME COMPANION. Som våre naboer, eller rettere sagt, nabohusene, står de her i lang tid. De overlever oss. Overlever naboene våre. Derimot må treveggene på dette borettslaget rundt oss, panelet på disse lengelevende formene,  skiftes ganske så ofte. De males hele tiden på nytt, i en ny farge. Så råtner de plutselig. Hvorfor råtner de så fort? Er det ingen som passer på, lager gode detaljer, velger ut egnet virke? Nytt panel kommer opp, ny maling, ny farge, en gjentagende og sakte rytme, med puls på rundt 6-8 år. Forkullet fasade-panel har en annen rytme. Den kullsvarte overflaten, det tynne laget med forkullet kjerneved-furu. Om overgangen mellom bakken og panelet er god. Og overgangen mellom panelet og taket. Selvsagt. Rytmen er saktere. I Osaka har de erfart dette. Dessuten flere finner, rett øst for Østersjøen, de har også det. De bruker historien, de lærer fra erfaringen. Å forkulle krever et sted hvor dette er mulig; å lage et bål, på et sted med tilgang til vann. Dette betyr utenfor byområdene, noe som faktisk er lett gjort så langt nord  i Norge. Hele prosessen tar ikke lenger tid enn å male et hus. Den viktige forskjellen er at du ikke trenger å gjenta øvelsen før om 80 år.

 


LEIRE ELLER IKKE LEIRE, DET ER SPØRSMÅLET

 

 


KULL OG KULTUR

Tradisjonelt basert forkullingsteknikk som miljøvennlig overflatebehandling av fasade (charred wood). Forkulling av ytter-sjiktet av fasadepanelet er en form for overflatebehandling som- i teorien- vil holde i flere generesjoner.

Vi har brukt fjellfuru fra eget hogstarbeid, og prøvd ut en gammel, japansk teknikk kalt YAKI SUGI. Direkte oversatt til forkulling av furu. Teknikken er å benytte oppdriftseffekten gjennom pipebrann.

Før kokte vi tjære. Bredde det på. Mest på takene. Med jevne mellomrom, når det var slitt av, av regns og is og sludd og snø og steikende sol. Å forkulle overflaten på panel og bruke dette som fasade, er også et eldgammelt prinsipp. Uten kreosot. Her i Norge er forkulling kun brukt på den delen av staur som skal settes i bakken. Visstnok tar det lengre tid- flere år- før den da brekker, av råte. Men vi har ikke sett det som alternativ til grøt- eller olje-maling.

Jeg har forresten sett en forkullet vegg- en ufrivillig eksperiementvegg. Hovedbygget på den lille gården der Anna en gang bodde, i Teveldalen, brant. Stabburet i laft, sto rett ved, men brant ikke ned. Øst-fasaden ble derimot forkullet. Helt jevnt og svart. Ungdommene som hadde overtatt gården kom seg ut fra flammene, men flyttet snart. Stabburet ble stående alene igjen. Helt til taket falt ned. Da valgte nabobonden som hadde kjøpt plassen å rive alt. Men i de 10 årene stabburet sto- holdet den forkulla veggen seg svart og fin- et forskningsprosjekt oppstått av ren slump. For oss.

Nabobygget- Teveltunet Fjellstue- er beiset svart i 60+ år. Flott, med rødmalte lister. Pyntet til fest. Hva er beis? Oljer, pigment, vann sikkert- og løsemiddel- kanskje. Men uansett arbeidskrevende å holde fin, det må beises på nytt og på nytt, med jevne intervaller.

Når vi velger farge på hus: hvor mye spiller kunnskapen om bærekraft inn? Hvor langt må vi kjøre? Hva krever de ulike fremstillings-metodene av naturen- og dermed av oss?

 Forkulling av fasadepanel

Forkulling av fasadepanel

 Leirepuss på lettklinker/leca-veggen, dører funnet på FINN.no

Leirepuss på lettklinker/leca-veggen, dører funnet på FINN.no

 Spor lagret i overflaten-

Spor lagret i overflaten-

 Sveiser rekkverk til balkong

Sveiser rekkverk til balkong

C_overflater interiør.jpg
 Synlige dragere - både i  årstidsrommet  og  hverdagsrommet .

Synlige dragere - både i årstidsrommet og hverdagsrommet.