Årstidshuset er delt i to ulike temperatursoner.

buffer sevrin spiller gitar.jpg

HUSET GJENNOM ÅRET- det halvklimatiserte rommet som forsvant

Har vi mistet tilgangen til ulike temperatursoner i våre nære daglige omgivelser? Har du et rom mellom inne og ute? Eller er det kun: «Først inne. Så ute». For deg? Har du mistet gangen, som er iskald. Kanskje rå. Det er kaldt på bena før du på sokkelesten får kommet deg inn på kjøkkenet, i varmen.

Rom hvor du går med tøfler på. Gamle hus, dårlig isolert. Men med sanseligheten i behold så det rekker. Helt påkoblet, tilpasset og avhengig av vær og årstid utenfor.

buffer hengekøye.jpg

Når du er utsatt for Nordens og Trondheims vær og årstider, så «samler» du på solen. Du vil forlenge den varme årstiden.

Årstidshuset undersøker muligheten for ulike temperatursoner i et bolighus.

Enten med enkle le-vegger utenfor. Eller som vi har valgt her, en vinterhage med store glassflater mot sør. På en soldag fra tidlig i februar/mars - til sent i oktober/november - får du vidunderlig varmt "mikroklima" og sommerfølelsen. Du kan nyte livet i hengekøya.

Siden sørvendte rom bak store glassflater varmes hurtig opp, har vi valgt en tung overflate av leirepuss på den innvendige langsgående veggen.

Årstidsrommet:

En treg og sakte temperatur-buffer. Her er tunet en del av rommet. Om natten er glasstaket i denne sonen mellom inne og ute en vandring under stjernene. En forundring over vår plass. Vårt liv her. På jorden.

buffer skygger mars.JPG

Bak denne tunge veggen kan du være i ro. Gjemme deg bort. Temperaturen er jevn. Gulvet er oppvarmet av solfanger-varme på taket av årstids-rommet. Om du vil, kan du fyre i peisen i denne godt isolerte delen. Blir det for varmt åpner du dørene ut mot trapperom-bufferen. Sprer det alt for varme av varme i kalde vintermåneder inn i det kalde rommet. Når du går ned trappen om morgenen ser du vinden i greinene. Og du kjenner på huden- gjennom hele kroppen- temperaturen verden har å by på utenfor.

 


HVA MED: LA OSS BERØRE FLERE SANSER

Hm. Hva trenger du av romlige opplevelser?

Hva er egentlig viktig med en bolig?

Hus som bygges i dag, nye hus, er så godt isolerte at lyder fra utenom-verdenen forsvinner. I tillegg er temperaturen digitalt styrt. Temperaturen oppleves mer konstant. Samme temperatur inne hele året.

Et årstidshus er som alt nytt bolig-byggeri et godt isolert hus. Men som i tillegg ønsker å gi deg mer. Flere sanser berørt. En uoppvarmet sone. En veksling mellom den komfortable varmen- og det å kunne erfare døgnets temperaturvariasjon - direkte på kroppen. Uten å måtte gå helt ut.

For eksempel: Å gå om natten -fra soverommet til baderommet- over den nå kjølige broen, hvor du går langs trekronen, du er på høyde med, nesten inne i trekronen, i måneskinnet, under glasstaket. Hvor du ser månen, Karlsvogna,orions belte... Beskyttet under glass. Transparent stein du kan se igjennom. Når regnet faller, rytmisk på rutene, vinden suser og herjer med løvkronene...

Tregulvet under føttene varmes av morgensolen, og armene, ansiktet, øynene kjenner det glitrende lys gjennom bladverket stryker, som også treffer den store, leire-pussede og varmelagrende veggen innfor, som et lerret. Nynnende gynger i hengekøya.

Leire fra bakken utenfor. En gang havbunn. Nå er den langt oppe. Små partikler som sammen deler huset i to. Veggen inneholder hyller og rør og innganger, trapper og åpninger mot hagen. Bak veggen er den bortgjemte delen. Med ildstedet, saueskinn. Rom for å sove, spise - eller vask deg gjerne her.

Huset gjør deg oppmerksom på det eneste konstante. Les dette sakte. Veldig rolig. Veldig rolig viser huset oss forandringen. Huset er en spekter av ulike blikk.

Huset reagerer. De ulike temperaturene gjennom døgnet. Gjennom våren, året. De ulike lydene, høststormen, snøstormen, sommerregnet. De ulike måten å leve et liv, mange som bor, gjester, situasjoner, hendelser, lyder, melodier, sanger…

 Som sagt.

Huset er en vegg. En enkle ide; veggen som deler, åpner, er i dialog, mellom inne og ute, transparent stein, glass, ugjennomskinnelig stein, tett, privat, borte fra, til stede.


LIVSLØP GJENNOM EN GOD PLANLØSNING: Et annet interessant og relevant aspekt ved det å bygge bolig er: Hva gjør du om 10-20-50 år? Er det mulig at boligen- bygget du bor i kan tilpasse seg deg? Slik som de fleste boliger og leiligheter er utformet, må du enten bo alene med ekstremt mye areal, eller flytte når livets gang en gang hver gang skjer. Er det for eksempel mulig å lage én bolig, men som ved få grep kan endres til å bli to, eller tre leiligheter, eller kanskje også heller et kollektiv! Hurra for muligheten i dette bygget, som er i tre etasjer. Hagebuffer-felles-uoppvarmet-sonen har trapp til alle tre etasjer, og kan fungere godt som en storfamilie-bolig. nå bor vi i to etasjer, og har utleie av leilighet- med egen inngang- i underetasjen. En tredje mulighet er å dele bygget horisontalt, i tre uavhengige leiligheter i hver etasje. Eller bruke bygget som et bofelleskap med fellesrom i midt-etasjen, med felles inngang mot sør. Kanskje til og med kan det skje at bygget brukes til noe helt annet. Et arbeidssted.

 


ANTALL KVADRATMETER OG ENERGIBRUKEN

Fra forelesning for arkitektstudenter ved NTNU våren 2015

Alle nye bygg i et nordisk klima må ta stilling til klima-diskusjonen rundt antall kvadratmeter oppvarmet bolig. Basta og lovpålagt. Det mest miljøvennlige er å bo i små hus, helst bør de allerede være bygd, og med kortreiste og lite energikrevende materialer å fremstille. Helst også bygd av lokale materialer. En godt isolert versjon av den gamle hytta, uten innlagt bad. Slik vil vi ikke leve lenger. Nekter. Nesten alle vil ha bad. Vi vil ha varme. Du er en miljøvenn om du bor tett og trangt og lite. Spesielt i de store byene. Så hva bør grensen for maksimalt antall kvadratmeter per person være i et bærekraft-perspektiv? Hvordan unngår vi at dette forringer bolig- og opplevelses-kvaliteter? Eller sagt på en annen måte; kan vi forme form (les: rom) som oppleves som store og luftige, uten at antall kubikkmeter oppvarmet luft overstiger denne grensen?

Om vi ser på landsgjennomsnittet på antall kvadratmeter bolig pr person, så overraskende mange i store hus. Årstidshuset ligger godt under det norske gjennomsnittet på 52 m2 pr 2016 (se regnestykket nedenfor). Vi ville undersøke hvordan det å dele huset i ulike temperatur-soner og utnytte solenergi, ikke bare kunne gi effektiv energi bruk, men også gi en meningsfull ekstra lag av kvalitet i kvardagslivet. Bygget har et alternativt energiprinsipp med to temperatursoner. Gjennom å være vertikaldelt i lengderetningen, med ett stort trapperom, får vi en vinterhage som er som en årstidsbuffer mellom inne og ute. Dette todelt plan-prinsippet med en aktivt og en passivt oppvarmet sone drar veksler på hverandre gjennom døgnet og året. Dette er en miljøvennlig energiløsning som minimere oppvarmet boareal uten å miste romlige kvaliteter.


Regnestykket for årstidshus sammenlignet med landsgjennomsnittet:

SOMMER-ÅRSTIDSHUS: 5 personer på 210 m2 bruksareal gir 42 m2, 18 kvadratmeter under landsgjennomsnittet

VINTER-ÅRSTIDSHUS: 5 personer på 167 m2 gir ca 34 m2, 26 kvadratmeter under landsgjennomsnittet i 2016.

(pr 2016: 60 m2 pr person/ pr 2002: 52 m2 per person,  kilde: https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/200404/10/tab-2004-09-15-01.html)


NOEN HUSNYTTIGE ENERGI-SPØRSMÅL Å STILLE SEG

Er det mulig (og bærekraftig?) å bruke alternative, enkle energiprinsipp innenfor dagens tekniske forskriftskrav? På hvilken måte kan bruk av halvklimatiserte rom være energisparende? Er det mulig å bygge uten hel-mekaniserte puste- og temperaturmaskiner? Hva med naturlig ventilering? Kan bygget faktisk være naturlig ventilert store deler av året? Er det mulig å lage en hybrid energiløsning? -og hvordan kan hybride løsninger se ut i praksis? Hva finnes det av muligheter?


 PÅ DEN ENE OG ANDRE SIDEN AV det SOM BYGGES I DAG

Norsk arkitektur er på trynet. Urbanismen vår er feilslått. Vi bor i små campingvogner stablet oppå hverandre. Innsiden er malt plastikk. ikke rør. Møblene våre lukter den samme parfymen som innsiden av en ny bil- og gir assosiasjoner til der du ikke er- du bor i en bil. Men du kan ikke flytte på deg. Du sitter fast. Frustrerende. Her må du være, se ut på andre i samme situasjon, en stor nabo-vegg tett innpå deg, med gardinene trekt for. Ingen utgang til en felleshage hvor den store familien din danser rundt bålet. Gledene og sorgene i livet erfart i fellesskap. Isteden er det tett i tett med blokker, lameller, lange lange blokker side ved side. Som store båter på land. Med langang på den ene siden. Den med litt sol om morgenen. Der kan du passere soverommet mitt, eller baderoms-vinduet, på din vei opp til ditt eget lille bur. Vi er så nære, men du ser ned, på skoene dine, bare i tilfelle jeg plutselig kikker ut av vinduet, og du står der, bare 30 cm unna, for nært, for intimt. Det enste stedet vi kan bli kjent er for intimt. Vi ikke plutselig færre steder å bli kjent. Det tristeste jeg vet om for tiden.

På den ene siden

På den andre siden

 

Eller tilfellet er motsatt: du er ikke del av dette, du er priviligert. Flaks.  Som gir deg luksusen å se rett på et tre, trær, huset er omkranset av en hage, en skog, den direkte opplevelsen, koblingen, til å kjenne på endringene gjennom året, været, årstidene.

Huset er et spekter av ulike blikk. Familien - venner - kan komme, de kan bo, det er nok plass, i hvert fall muligheter, potensiale, anledning. Kan alle- kan hvem som helst-også få plass her, tenker du skamfult. Kan dette være et hotell?

Har du likevel nok plass på dette stedet for å kunne hvile ut, være alene, tja, mulig, la oss se.

Vi bygde et hus. Dette huset. Som så gjerne vil være poesi. Hele tiden klar for å møte det eneste konstante for oss alle og alt: endringer.


 


 DRØM

Om du står der mellom tung og tung, på den ene siden tett, lukket, privat, hvilende, sovende, drømmende, gir deg gaven å bli klar for dagen, for verden igjen. På den andre siden den sakte sigende, den flytende steinen, gjennomsiktig som glass.

 UTENFOR

Utenfor passer onkelen, nabolagets barn, leieboerene, de ser alle gjennom den store åpningen i veggen, de ser over spisebordet og kjøkkenet, de ser forbi oss, de ser gjennom og ut, fjorden, mellom tretoppene, de ser gjennom tre vegger med glass. Vi er i kontakt, smiler, vinker, hilser, eller rett og slett motsatt, så aktivt unngår vi hverandre.

 OPP

Trappen, det å forflytte seg vertikalt, er i dette høye smale lange rommet mot hagen, plassen. Hvordan vi bruker dette store trapperommet?

 VARME

Du bare åpner døren til trapperommet, og den varme luften flyter gjennom og opp gjennom treristen, opp langs murveggen. Så suges den plutselig inn, og ned. gjennom det hybride ventilasjonssystemet, gir fra seg varme til vannet, før den reiser ut og opp og bort og langt.

Det mest utfordrende er solen. Asketrærne er våre beste venner. Siden vi ikke laget utenforliggende persienner på glassflatene. Så vi kunne trekke for på varme og solrike dager.

Halve huset er en vegg. Denne veggen det er mulig å være inne i. Opp og ned i gjennom. Gå. Stopp. Nyte. Veggen er et naust. En rolig brygge. En tom låve. Et sted å bare være.

 


Hva er et grønt hus?

Vi tok utgangspunkt i den enkle ideen om det holdbare, grønne huset: hva er et grønt hus? Hvordan kan vi unngå at dette først og fremst blir en teknisk utfordring, men heller en måte å finne fram til gode rom, brukbare rom som er gode å være i, som vi kan bli glade i, og vil ta vare på. Vi tenkte at på samme måte som tyngdekraften har gitt oss vakre søyler og bjelker, vil resirkulering av materialer, kortreiste materialer, nybruk, gjenbruk, ombruk, kanskje også grep for energisparing generere sin egen skjønnhet.

 


MELLOM INNE OG UTE

Her finner du korte notater, epistler og skisser i ord. Dette er tekster i prosess-som utvikles og endres over tid. Målet er selve øvelsen i å bruke språket for å reflektere. Utgangspunktet er: Hva gir det av estetiske og sanselige kvaliteter- med et rom mellom inne og ute.

buffer Iben i hengekøye.JPG
juni.jpg
kalas.JPG
kara.JPG
buffer sommernatt.JPG
urtebed2018.jpg
jul.jpg
buffer vinter ute.jpg